Fra første strøing i november til siste frostnatt i april bærer hver beboer med seg noe inn i oppgangen: strøsand fra fortauet, veisalt fra bilen, slaps fra parkeringsplassen. I et borettslag med 24 leiligheter går det fort tusen passeringer i uka gjennom det samme inngangspartiet. Sommerrutinen holder ikke gjennom det.
Denne guiden går gjennom hva vinteren faktisk gjør med fellesarealene, hvor ofte oppgangen bør vaskes i vintermånedene, og hva styret bør ha avtalt før snøen kommer.
Sand og salt er et slitasjeproblem, ikke et skjønnhetsproblem
Strøsand er knust stein. Når den blir liggende på trinnene, fungerer den som slipepapir hver eneste gang noen går opp eller ned. På lakkert tregulv, vinyl og linoleum sliter den matte spor i overflaten der ganglinjen går – og de sporene lar seg ikke vaske bort. De må slipes eller legges om.
Veisalt oppfører seg annerledes. Salt trekker til seg fuktighet fra lufta, så en saltflekk holder seg klam lenge etter at gulvet ser tørt ut. På naturstein og ubehandlet betong etterlater det en hvit, matt hinne som vanlig moppevask ikke tar. På metallister og dørterskler gir det korrosjon. Blir saltet liggende hele sesongen, er skaden på steingulv ofte permanent.
Det tredje problemet er sikkerhet. Smeltevann som dras inn på et flislagt inngangsparti gir en av de vanligste fallulykkene i boligselskap. En våt flis med saltrester er glattere enn is.
Hvor ofte bør oppgangen vaskes om vinteren?
Tommelfingerregelen er at inngangsplanet trenger omtrent dobbelt så hyppig renhold som resten av året, mens etasjene over kan følge normal frekvens.
- Inngangsparti og første etasje: 2–3 ganger per uke i perioder med snø og strøing. Det er her 90 % av smusset stopper.
- Trapper og avsatser: 1–2 ganger per uke, mot vanligvis annenhver uke.
- Ekstra runde ved værskifte: Etter mildvær med regn på snø drar beboerne inn langt mer enn ellers. En avtale som tillater en ekstra runde ved behov er verdt mer enn en fast plan som ikke kan justeres.
Hva som er riktig for akkurat deres bygg avhenger av antall leiligheter, om det er direkte inngang fra gate eller via garasje, og hvilket gulv dere har. Vi går gjennom frekvens og ansvar i guiden om trappevask i borettslag.
Matter er det billigste tiltaket som faktisk virker
Et riktig lagt mattesystem fanger opp mesteparten av sand og fukt før det kommer inn i bygget. Regelen er tre soner:
- Skrapesone ute: rist eller grovmatte som river av den groveste sanden.
- Absorberende sone rett innenfor døra: tar opp smeltevann og salt.
- Tørkesone videre inn: fanger det som er igjen under skosålen.
Effekten kommer av lengden. Det tar tre til fire skritt på matte før en sko er ren, så en matte på halvannen meter gjør under halve jobben. Har dere plass til seks meter samlet mattesone, fjernes opp mot 80 % av smusset før det når trappa.
Matten må dessuten vaskes eller byttes ukentlig gjennom vinteren. En mettet matte slutter å suge og begynner å avgi – da flytter den bare smusset lenger inn.
Riktig metode: alltid tørt før vått
Den vanligste feilen er å gå rett på med moppen. Da løses sanden opp i vannet og males utover hele flaten i stedet for å bli fjernet, og slitasjen blir større enn om gulvet fikk stå urørt.
- Tørr fjerning først: støvsug eller sop opp all løs sand, også inntil lister og i hjørnene på avsatsene.
- pH-nøytralt middel: alkaliske midler etser naturstein og bryter ned lakk. På steingulv trengs et eget saltnøytraliserende middel med jevne mellomrom.
- Bytt vann ofte: saltholdig vaskevann som brukes for lenge legger igjen mer enn det tar bort.
- Tørk opp etterpå: gulvet skal ikke stå vått mens beboerne går på det.
Hva gulvet deres tåler
- Lakkert tre og parkett: tåler minst. Sand gir riper, og stående vann løfter lakken i skjøtene. Krever hyppig tørr fjerning og godt oppvridd mopp.
- Vinyl og linoleum: robust, men saltrester gjør overflaten matt. Trenger jevnlig polish- eller boningsvedlikehold for å beholde forseglingen.
- Fliser: tåler mye, men fugene samler salt og blir grå. Fugerens 1–2 ganger i sesongen.
- Naturstein og betong: mest utsatt for permanent saltskjolding. Bør ha saltnøytraliserende behandling gjennom hele vinteren, ikke bare på våren.
Dette bør styret ha avklart før november
- Om avtalen har egen vinterfrekvens, eller om den er lik hele året
- Hvem som vasker og bytter mattene, og hvor ofte
- Hvem som fyller strøkassen ved inngangen, og om det brukes sand eller salt
- Om det er rom for ekstra runder ved uvær, og hva de koster
- Om det er avtalt en saltnøytraliserende behandling for steingulv
Når sesongen er over, er det vårrengjøringen som avgjør hvor mye av vinterens slitasje som blir sittende igjen i gulvet.
Trappvask AS har fast trappevask for borettslag og sameier i Trondheim, med frekvens som justeres etter sesong. Se hva vi leverer til borettslag, eller be om en gjennomgang av oppgangen deres før vinteren.